En hemlighet

Midt oppi all elendighet har vi en liten gladnyhet.

På grunn av sykdom har det ikke vært en eneste offentlig opptreden siden slippfesten i februar. Den nye musikken skulle så klart luftet seg rundt i forskjellige konsertlokaler, men har kun vært å høre fonografisk. Martin har dessverre ikke hatt mulighet til å samle bandet og stable konserter på beina, noe han er lei seg for. Det blir heller ikke noen live aktivitet, med det første.

Men det kan røpes at det ulmer i gloa. Det er nemmelig blitt unfanget noen låter i hjemmestudiofomat som er inne i en modningsprossess. Det er mye lettere for Martin å begynne i det små enn, å samle musikere, prosjektlede og organisere nye spillinger. Vi kan ikke røpe så masse om musikken, annet enn at det er en blanding av akustisk og elektronisk. Og at Martin har hjulpet andre artister med komposisjoner. Teknologien gjør det mye enklere for Martin å få noe på beina. For tiden er det eneste aktuelle mulighet. Dette er oppsiksvekkende nok fordi Gnistene Fyker var en plate som blei spillt inn med fullt band. Gjort så godt som live, med musikere på hvert sitt instrument. Selvom teknologi muligens blir en del av den nærmeste framtiden er Martin av den formening om at musikk er en mellom mennesklig greie. At det skal spilles av mennesker og for mennesker. At det er et kommunikativ sosialt språk, som utøves i sammspill på samme måte som lagsport.